Karpaltunnelsyndrom
Karpaltunnelsyndrom oppstår når mediannerven kommer i klem i den trange håndleddskanalen (karpaltunnelen) på innsiden av håndleddet. Det gir nummenhet, prikking og smerter i hånden – ofte verst om natten.
Risikofaktorer
Typiske risikofaktorer for karpaltunnelsyndrom:
Repetitive bevegelser: Langvarig tastatur- og musbruk, monotont arbeid eller instrumentbruk kan overbelaste håndleddet.
Graviditet og væskeretensjon: Hevelse i vevet kan presse nerven.
Sykdommer: Diabetes, stoffskiftesykdommer og leddgikt øker risikoen.
Arv og kjønn: Kvinner rammes oftere, og noen har medfødt trangere tunnel.
Symptomer
Nummenhet og prikking: I tommel, pekefinger, langfinger og den ene siden av ringfingeren – nervens forsyningsområde.
Nattesmerter: Mange våkner med sovende, smertende hender og må riste dem for å få følelsen tilbake.
Redusert grep: Svakhet og tendens til å miste ting kan utvikle seg over tid.
Smerter som stråler: Kan gå opp i underarmen, sjelden lenger.
Diagnose
Klinisk undersøkelse: Spesifikke provokasjonstester og vurdering av sensibilitet og grepstyrke gir diagnosen i de fleste tilfeller.
Nerveledningsundersøkelse: Måler hvor godt nerven leder signaler – nyttig ved utydelig bilde eller før operasjon.
Behandling
Belastningsendring
Juster arbeidsstilling, ta mikropauser og vurder ergonomi ved tastatur og mus. Mange letter ved å holde håndleddet mer nøytralt.
Natteskinne og øvelser
En skinne som holder håndleddet rett om natten lindrer symptomene hos mange. Nerve- og senestrekkøvelser kan redusere trykket i tunnelen.
Operasjon – ved vedvarende plager
Karpaltunneloperasjon er et lite, veldokumentert inngrep som gir varig lindring hos de fleste med langvarige eller kraftige symptomer – særlig hvis det er begynnende kraftsvikt.
Prognose
Milde til moderate tilfeller har god effekt av konservativ behandling i løpet av noen måneder. Etter operasjon blir 8 av 10 helt eller nesten helt bra, men langvarig klem på nerven kan gi varig nedsatt følelse hos noen – derfor er tidlig vurdering viktig.