Skiveprolaps

Skiveprolaps oppstår når en mellomvirvelskive i ryggen buler ut eller sprekker, slik at det indre materialet presser på nerverøttene. Det kan gi kraftige smerter, men er langt vanligere – og som oftest langt mer ufarlig – enn mange tror.

Kvinne som holder seg om korsryggen med smerte fra skiveprolaps

Risikofaktorer

Typiske risikofaktorer for skiveprolaps:

Løft og vridning: Tunge løft med vridd rygg er den klassiske utløseren.

Langvarig stillesitting: Mange timer foran skjermen uten pauser gir økt belastning på skivene.

Alder og arv: Skivene tørker ut og blir mindre smidige med årene, og noen arver svakere skiver.

Røyking og overvekt: Begge deler svekker skivevevet.

Symptomer

Korsryggsmerte: Dyp, vedvarende verk som kan forverres av sitting, løft eller hoste.

Isjias: Når prolapsen presser på en nerverot, stråler smerten ned i setet, låret og noen ganger helt ned i foten.

Prikking og nummenhet: Nedsatt følelse langs den samme banen.

Kraftsvikt: I sjeldne tilfeller nedsatt kraft i fot eller legg.

Diagnose

Klinisk undersøkelse: Sykehistorie kombinert med tester av kraft, reflekser og nervefunksjon gir ofte et godt bilde.

MR-bilder: Brukes ved uttalte symptomer eller hvis man vurderer operasjon. Mange prolaps vises på MR uten å gi symptomer – bildet må alltid ses i sammenheng med hvordan du har det.

Behandling

Aktiv tilnærming

Det viktigste behandlingsgrepet er å holde seg i bevegelse. Forsiktig gåing og unngåelse av langvarig sitting gir bedre utkomme enn sengeleie, som nå frarådes ved prolaps.

Fysioterapi og trening

Målrettede øvelser for kjernemuskulatur og ryggmobilitet er behandlingen med best dokumentert effekt. En fysioterapeut tilpasser progresjonen etter irritasjonsnivået i nerven.

Operasjon – sjelden nødvendig

Kun et fåtall med prolaps trenger kirurgi – typisk ved vedvarende kraftsvikt eller svært sterke smerter som ikke gir seg. De fleste prolaps krymper av seg selv over måneder.

Prognose

Langt de fleste med skiveprolaps blir markant bedre i løpet av 3–6 måneder uten operasjon. Flere studier viser at resultatet etter ett år er like bra med strukturert trening som med kirurgi hos de fleste pasienter.