Patellofemoralt smertesyndrom (runner's knee)

Patellofemoralt smertesyndrom – ofte kalt runner's knee eller løperkne – er en av de vanligste årsakene til knesmerter hos løpere og aktive mennesker. Tilstanden gir verk og trykkfølelse rundt eller rett bak kneskålen, særlig når kneet belastes i bøyd stilling. Den er sjelden alvorlig, men kan være plagsom lenge hvis den ikke tas på alvor.

Risikofaktorer

Runner's knee rammer både mosjonister og eliteløpere, men hyppigst de som plutselig øker treningsmengden. Typiske risikofaktorer er:

• Stor økning i løpsvolum, bakketrening eller intervaller
• Svak muskulatur rundt hofte og sete, slik at kneet faller innover under belastning
• Stramme muskler på baksiden av låret, som øker trykket mot kneskålen
• Flatt fotbu eller feilstillinger i underbenet
• Hardt underlag og slitte løpesko

Det er viktig å ikke forveksle runner's knee med ITB-syndrom: ITB gir smerter på utsiden av kneet, mens patellofemoralt smertesyndrom gir smerter foran og rundt kneskålen.

Symptomer

Verk rundt kneskålen: Dyp, diffus smerte foran i kneet, ofte vanskelig å peke på én bestemt prikk.

Smerte ved trapper: Nedovertrapp, huking, langvarig sitting med bøyde knær og løping nedoverbakke er typiske utløsere.

Knebøy: Dype knebøy, særlig med vekt, kan gi kraftig ubehag.

Hovenhet: Lett hevelse kan forekomme, men kneet er sjelden kraftig hovet.

Mange merker at smerten kommer etter hvile, for eksempel når de reiser seg etter å ha sittet lenge.

Diagnose

Diagnosen stilles klinisk av lege eller fysioterapeut gjennom sykehistorien og en fysisk undersøkelse. Legen vil teste hvordan kneskålen beveger seg mot lårbeinet og se på hofte-, kne- og fotkontroll under enkle øvelser. Røntgen eller MR brukes sjelden, og da først for å utelukke andre tilstander som meniskskade eller korsbåndsskade. Bildediagnostikk viser sjelden noe galt ved patellofemoralt smertesyndrom – det er en funksjonell overbelastning, ikke en skade på strukturene.

Behandling

Treningsjustering

Første steg er å redusere det som gjør vondt – ofte løping i terreng eller nedoverbakker – og heller holde aktiviteten på et nivå kneet tolerer. Full hvile er sjeldent nødvendig og kan forsinke tilbakekomsten.

Styrketrening

Dokumentasjonen er tydelig: målrettet styrketrening av sete-, hofte- og lårmuskulatur er den mest effektive behandlingen. Knebøy, utfall og sideøvelser for hoftene, gradvis økt belastning, gir god effekt hos de fleste. Øvelser med strikk rundt knærne er en enkel og god start.

Fysioterapi

En fysioterapeut kan sette opp et individuelt program, korrigere løpestilen og vurdere om fotbu eller hoftekontroll bidrar. Manuell behandling kan gi kortvarig lindring, men fungerer dårlig alene uten trening.

Trykkbølgebehandling

Trykkbølger kan prøves når smerten er langvarig og plagende, selv om dokumentasjonen for denne spesifikke tilstanden er mer begrenset enn for senebetennelser.

Støtte og medisiner

Et knestøttebandasje eller teiping kan dempe smerten under aktivitet. Etter operasjon er dette ikke relevant, men i akuttfasen kan is og reseptfrie smertestillende brukes kortvarig. Langvarig bruk av smertestillende uten aktiv trening løser ikke problemet.

Prognose

De aller fleste blir bra. Med tilpasning av trening og et gjennomtenkt styrkeprogram ser man tydelig bedring i løpet av uker til noen måneder. Tilbakefall er vanlig hvis man øker løpemengden for raskt etter at smerten har gitt seg, så øk gradvis – regelen om maks ti prosent økning per uke er et godt utgangspunkt. Hvis smerten vedvarer etter flere måneders egenbehandling, bør du få en vurdering hos fysioterapeut eller lege.