Bekkensmerter

Bekkensmerter er samlebetegnelsen på smerter i og rundt bekkenet – fra korsryggen og bekkenleddene foran til setet og hoftene. Plagene er svært vanlige, særlig hos gravide og kvinner etter fødsel, men rammer også idrettsutøvere og folk med ensidig arbeidsstilling. Heldigvis finnes det mye du selv kan gjøre for å bli bedre.

Risikofaktorer

Graviditet er den klart vanligste årsaken. Hormoner gjør leddbåndene rundt bekkenleddene mer elastiske for å forberede fødsel, og økt kroppsvekt endrer belastningen. Opp mot halvparten av gravide opplever noen grad av bekkenplager.

Andre vanlige årsaker:

• Fall eller direkte slag mot bekkenet
• Enøsidig belastning over tid (løping på hardt underlag, tunge løft)
• Stillesitting med dårlig støtte
• Svak sete- og kjerne-muskulatur
• Smerter som stråler fra korsryggen (for eksempel isjias) eller hofteleddet

Symptomer

Smerte over skambeinet: Verk eller stikking i symfysen foran, ofte forverret av gange, trapp og vending i sengen.

Smerter i bekkenleddene: Ubehag nederst i ryggen eller foran ved hoftegropene, ofte ensidig.

Strålende smerter: Smerte kan stråle ut mot setet, lysken og lårets utside.

Ustøhet: Mange beskriver bekkenet som «løst» eller ustabilt, og har vondt for å stå på ett ben eller å gå utover tær.

Bekkenbunnplager: Noen opplever trykk, nedtrykk eller bekkenbunnssmerter, særlig etter fødsel.

Diagnose

Sykehistorie: Legen spør om graviditet, fødsler, skader, belastning og hvilke bevegelser som utløser smerten.

Fysisk undersøkelse: Bekkenleddene kan testes for ømhet og bevegelighet, og muskulatur i korsrygg, hofter og bekkenbunn undersøkes. Enkle funksjonstester (f.eks. stå på ett ben, heve bekkenet) gir verdifull informasjon.

Bildediagnostikk: Røntgen, MR eller ultralyd brukes hvis fraktur, betennelse eller annen årsak mistenkes – eller hvis smilden ikke gir seg som forventet.

Behandling

Tilpasset aktivitet

Grunnprinsippet er å holde seg i bevegelse innenfor smertegrensen. Full hvile forverrer som regel bekkenplager over tid. For gravide betyr det ofte å unngå lange enøsidige belastninger, tung løft og sittende i dype stoler – og heller velge kortere turer, svømming og styrkeøvelser med god støtte.

Fysioterapi og øvelser

Målrettet trening av sete-, hofte- og kjerne-muskulatur er dokumentert effektivt ved bekkenleddsmerter. Et miniband er ideelt for aktiveringsøvelser som knærløft, sideløp og bekkenløft, mens et powerband kan brukes til skånsom styrketrening av sete og hofter.

Bekkenbunn

Etter fødsel, eller ved langvarige bekkenplager, kan bekkenbunnmusklaturen være svak eller overaktiv. Bekkenbunnstrening (knipeøvelser) eller avspenning – avhengig av funn – er en viktig del av behandlingen, gjerne i samarbeid med en fysioterapeut med spesialkompetanse.

Smertelindring

Varme, korte hvilepauser og eventuelt smertestillende etter avtale med lege kan hjelpe i perioder. Ved svært plagsomme smerter hos gravide kan et bekkenbelte gi ekstra støtte.

Trykkbølgebehandling

Ved langvarige, ømme muskelpunkter rundt bekken og hofte kan trykkbølgebehandling dempe smerten og bedre funksjonen.

Egenbehandling i hverdagen

• Sitt med støtte i korsryggen, unngå å krysse beina lenge av gangen
• Stå jevnt på begge ben, unngå å «henge» på det ene
• Ta korte gåpauser flere ganger om dagen
• Tren sete og hofter 2–3 ganger i uken – konsistens er viktigere enn intensitet
• Ved bekkenbunnplager: få vurdert om musklaturen bør trenes opp eller avspennes

Prognose

Bekkensmerter gir seg som regel etter fødsel eller med tilpasset trening over uker til måneder. De fleste som følger et strukturert opplegg med øvelser blir betydelig bedre. Søk lege ved kraftig smerte etter fall, feber, eller hvis smertene ikke gir seg til tross for egenbehandling.

Les også: Hoftebursitt · Piriformissyndrom · Hofteartrose · Isjias