Ankelbrudd: Symptomer, behandling og rehabilitering

Ankelbrudd betyr at ett eller flere av beinene i ankelen har brukket. Det skjer som regel når foten vris kraftig innover eller utover, for eksempel i en sportsulykke, et fall eller et uhell i trafikken. Et ankelbrudd kan ligne på en kraftig ankelforstuing, og det kan være vanskelig å skille de to fra hverandre uten røntgen.

Hvorfor oppstår ankelbrudd?

Brudd skjer når kreftene som virker på beinet blir større enn beinet tåler. Det er ikke alltid én stor kraft som gjør det — iblant er beinet svekket på forhånd:

Vridning i hverdag eller idrett — gange i ulendt terreng, fotball, håndball, basketball og andre idretter med retningsskifte.
Fall — særlig fall fra høyde der man lander på foten.
Trafikkulykker — hvor ankelen utsettes for kraftig belastning.
Osteoporose — redusert beinmasse gjør at brudd kan oppstå ved lavere energi, for eksempel et enkelt snubl.
Gjentatte overbelastninger — stressfrakturer kan utvikle seg over tid ved mye løping eller hopping.

Symptomer

Tegnene på brudd overlapper mye med alvorlige forstuing, men noen symptomer bør alltid føre til røntgen:

Kraftig smerte — umiddelbart, og ofte verre ved belastning.
Hoven og blå ankel — hevelsen kommer raskt og kan gjøre det umulig å få på sko.
Deformitet — ankelen ser unormal ut, eller foten står i feil vinkel.
Smerte ved trykk — over knoklene på begge sider av ankelen og på utsiden av foten (ottowa-reglene brukes av leger for å avgjøre røntgenbehov).
Kunne ikke gå — de fleste med brudd klarer ikke å støtte vekten i de første timene.

Diagnose

Diagnosen stilles med klinisk undersøkelse og bildediagnostikk:

Sykehistorie — hvordan skaden skjedde, tidligere ankelskader og generell helse.
Undersøkelse — kjenner lege etter småpunkter (ømme punkter over bein), ser på stabilitet og sirkulasjon.
Røntgen — standard ved mistanke om brudd og viser bruddlinjer og forskyvning.
CT eller MR — brukes ved komplekse brudd, eller hvis leddbånd også mistenkes skadet.

Behandling

Behandlingen avhenger av hvilket bein som er brukket, og om brudddelene ligger riktig i forhold til hverandre.

Utredning og stabilisering

Den første behandlingen er å få ankelen i ro, hevet og avkjølt, og å unngå belastning. Hvis bruddet er forskjøvet, må beinenden settes på plass — enten lukket (reponering) eller i operasjon. Etterpå stabiliseres ankelen med gips eller en ortose.

Immobilisering

De fleste enkle anklerbrudd behandles med gips i rundt seks uker. Du får vanligvis gå med krykker og unngå belastning i den første perioden. Mer komplekse brudd kan kreve operasjon med plater og skruer for å holde beinfragmentene på plass.

Rehabilitering og opptrening

Når gipset tas av, er ankelen ofte stiv, svak og litt hovent. Systematisk opptrening er avgjørende for å komme tilbake:

Bevegelighet — forsiktig vippeøvelser av foten opp og ned, og sirkelbevegelser, flere ganger daglig.
Styrke — tåhev, fot-vending med strikk, og balansetrening på ett ben etter hvert som ankelen tåler mer.
Balanse og propriosepsjon — trening av kroppens evne til å kjenne hvor foten er, for å forebygge nye skader.
Gradvis belastning — gange, deretter løping på flat mark, til slutt retningsskifte og idrett.

De fleste trenger fysioterapi i flere måneder. Følg opp regelmessig hvis hevelse og stivhet vedvarer, og røntgenkontroller viser at bruddet gror som det skal.

Operasjon ved kompliserte brudd

Ved brudd med klar forskyvning, brudd på begge sider av ankelen, eller brudd i kombinasjon med leddbåndskade, er operasjon ofte nødvendig. Målet er en stabil, riktig leddflate, slik at risikoen for tidlig slitasje (artrose) reduseres.

Prognose

De fleste enkle anklerbrudd gror godt, og du kan forvente å gå normalt igjen etter to til tre måneder. Tilbake til idrett tar ofte fire til seks måneder. Komplekse brudd har lenger rehabiliteringstid, og noen opplever stivhet eller ustabilitet i årene etterpå — da er videre oppfølging viktig.

Har du slått opp ankelen og er usikker på om det er brudd eller forstuing? Husk at udiagnostiserte brudd kan gi varige plager. Ta kontakt med lege eller fysioterapeut for en vurdering.